4 av 10 sykmeldinger skyldes muskel- og skjelett

IA-rapporten 2020 dokumenterer med all tydelighet at muskel- og skjelettsykdommer er den viktigste årsaken til sykefravær i Norge.
17 desember 2020

Ifølge den nylig offentliggjorde rapporten økte sykefraværet fra 2018 til 2019, målt som tapte dagsverk i prosent av avtalte dagsverk, med 2,6 prosent eller 0,15 prosentpoeng i gjennomsnitt.

Sykefraværsprosenten har endret seg lite de siste sju årene.

Ulik utvikling
Det er det legemeldte sykefraværet, sykmeldinger manuellterapeuter inkludert, som står for økningen fra 2018 til 2019. Gjennomsnittet skjuler at ulike grupper har hatt en ulik utvikling. Industri og primærnæringer har redusert sykefraværsprosenten med mellom 0,5 og 1 prosent. Undervisning samt overnatting og servering har økt sykefraværsprosenten med henholdsvis 4 og 3 prosent.

Sykefraværsprosenten har gått noe mer opp for kvinner enn for menn. Utviklingen i sykefraværsprosenten fra 2018 til 2019 betyr at flere grupper står lengre unna ambisjonen i den nye IA-avtalen som gjelder 2019-2022 om at sykefraværet skal reduseres med 10 prosent i gjennomsnitt sammenliknet med årssnittet for 2018 i perioden 2018–2022.

Muskel- og skjelett på fraværstopp
Nær fire av ti sykefraværsdagsverk skyldes fravær diagnostisert med muskel- og skjelettsykdommer. To av ti sykefraværsdagsverk skyldes ulike psykiske lidelser.

Over tid er det registrert en viss nedgang i muskel- og skjelettsykdommer og en økning i psykiske lidelser, en tendens som fortsatte fra 2018 til 2019.

Ifølge rapporten er det usikkert i hvilken grad endringene skyldes endret syk­domsbilde eller endringer i legenes kodepraksis. Blant annet henvises det til at Brage mfl. (2012) fant at økningen skyldes en kombinasjon av at legene har endret kodepraksis, og at terskelen for sykmelding ved mer forbigå­ende og mindre alvorlige psykiske plager har blitt senket.

Overdiagnostisering?
Hypotesen om endret kodepraksis samsvarer for så vidt med en fersk rapport fra Frischsenteret som har undersøkt diagnosepraksis når det gjelder psykiske lidelser i ulike kommuner. De finner at det er uforklart variasjon i bruk av diagnosen når det gjelder unge med psykiske helseplager. Forskerne stiller derfor spørsmål om det store fokuset på psykiske lidelser har ledet til overdiagnostisering og at ikke-medisinske aspekter ved dagliglivet blir gjort til et medisinsk anliggende.

Kilder

Siste nytt